
Delt eierskap i norske småbedrifter: Vedtekter eller aksjonæravtale - hvor bør eierrettighetene reguleres?
Når flere eier en bedrift sammen, er det gjerne enkelt å bli enige om eierandelene. Et vanskeligere spørsmål kan være hvilke rettigheter og plikter som skal følge eierskapet. Valget kan få stor betydning dersom eierne senere blir uenige, eller en av dem ønsker å selge seg ut.
For norske aksjeselskaper gir aksjeloven og selskapets vedtekter de grunnleggende rammene for eierskapet. Loven regulerer blant annet aksjeeiernes rettigheter, generalforsamlingen, flertallskrav og overdragelse av aksjer.
For mindre aksjeselskaper med flere eiere er lovens regler likevel sjelden tilstrekkelige til å regulere alle sider av eiersamarbeidet. Det praktiske spørsmålet blir derfor hva som bør stå i vedtektene, og hva som heller bør reguleres i en aksjonæravtale.
1. Vedtektene regulerer selskapet og aksjene
Alle aksjeselskaper skal ha vedtekter. Aksjeloven § 2-2 angir hva disse minst skal inneholde, blant annet selskapets foretaksnavn, virksomhet, aksjekapital og aksjenes pålydende. Vedtektene kan i tillegg inneholde andre bestemmelser om selskapet og aksjeeiernes rettigheter og plikter. Slike bestemmelser får selskapsrettslig virkning og følger som utgangspunkt aksjene ved eierskifte.
Vedtektene er særlig egnet for rettigheter som skal være knyttet til aksjene og ha selskapsrettslig virkning, også dersom aksjene senere skifter eier. Et praktisk eksempel er forskjellige aksjeklasser. Utgangspunktet etter aksjeloven § 4-1 er at alle aksjer gir lik rett i selskapet. Skal selskapet eksempelvis ha A-aksjer med full stemmerett og B-aksjer uten eller med begrenset stemmerett, eller en aksjeklasse med økonomiske særrettigheter, må forskjellene mellom aksjeklassene fremgå av vedtektene.
Vedtektene har også betydning ved salg av aksjer. I et aksjeselskap krever et aksjeerverv som utgangspunkt selskapets samtykke, med mindre vedtektene bestemmer noe annet. Aksjeeierne har også som utgangspunkt forkjøpsrett ved eierskifte. Reglene følger av aksjeloven §§ 4-15 flg., og kan på nærmere vilkår tilpasses i vedtektene. En praktisk tommelfingerregel er derfor at rettigheter som skal være knyttet til aksjene og ha selskapsrettslig virkning, bør reguleres i vedtektene. Dette innebærer likevel ikke at en vedtektsfestet rettighet nødvendigvis er uforanderlig. Vedtektene kan endres etter aksjelovens regler om vedtektsendringer (2/3 flertall), og enkelte inngrep i aksjeeiernes rettigheter kan kreve strengere flertall enn 2/3, og i noen tilfeller samtykke.
2. Aksjonæravtalen regulerer samarbeidet
Aksjonæravtalen har en annen funksjon. Dette er en avtale mellom eierne om hvordan de skal opptre og samarbeide som aksjeeiere. Selskapet er ikke part i avtalen.
Hva en aksjonæravtale bør inneholde, avhenger av selskapet, eierstrukturen og eiernes roller. For mindre selskaper med flere eiere kan det eksempelvis være hensiktsmessig å regulere:
- styresammensetning og partenes stemmegivning
- hvilke viktige beslutninger som krever enighet
- prinsipper for utbytte innenfor aksjelovens rammer
- finansiering og fremtidige kapitalbehov
- arbeidsinnsats fra aktive eiere
- hva som skjer dersom en aktiv eier slutter å arbeide i virksomheten
- medsalgsrett og medsalgsplikt, gjerne omtalt som «tag-along» og «drag-along»
- konkurransebegrensninger
- hvordan fastlåste konflikter mellom eierne skal håndteres.
Fordelen med aksjonæravtalen er fleksibiliteten. Den kan tilpasses virksomheten og eiernes ulike roller og behov. Den er dessuten normalt ikke offentlig tilgjengelig på samme måte som selskapets registrerte vedtekter.
3. Hvor ligger fallgruven?
En viktig fallgruve er å anta at det som er avtalt mellom aksjeeierne automatisk får samme selskapsrettslige virkning som en bestemmelse i vedtektene. En aksjonæravtale har som utgangspunkt kontraktsrettslig virkning mellom partene til avtalen. En ny aksjeeier blir derfor ikke automatisk bundet av avtalen. Det er vanlig å håndtere dette ved å kreve at nye eiere tiltrer aksjonæravtalen som vilkår i forbindelse med en aksjeoverdragelse.
Skillet kan også få betydning dersom en aksjeeier handler i strid med aksjonæravtalen. At en aksjeeier eksempelvis stemmer i strid med en avtalt stemmeforpliktelse, medfører ikke nødvendigvis at generalforsamlingens beslutning av den grunn er selskapsrettslig ugyldig. Handlingen kan samtidig innebære et kontraktsbrudd overfor de andre partene i aksjonæravtalen.
Tilsvarende kan to eiere avtale at hver av dem skal kunne utpeke ett styremedlem. Dersom ordningen bare reguleres i aksjonæravtalen, vil dette normalt innebære at eierne har forpliktet seg til å stemme slik at den avtalte styresammensetningen etableres. Dersom valgordningen i stedet gis en vedtektsmessig forankring innenfor aksjelovens rammer, kan rettigheten få selskapsrettslig virkning.
Et praktisk poeng er at aksjonæravtalen også bør ta høyde for at virksomheten kan vokse og få ansatterepresentanter i styret. Avtalen bør da forplikte aksjeeierne til å stemme for at antallet aksjonærvalgte styremedlemmer økes i nødvendig grad, slik at aksjonærene fortsatt kan opprettholde flertall i styret. Reguleringen må samtidig tilpasses de ufravikelige reglene om de ansattes representasjonsrett etter aksjeloven.
4. Trenger man både aksjonæravtale og vedtekter?
Valget står derfor ikke nødvendigvis mellom vedtekter eller aksjonæravtale. De to dokumentene bør ses i sammenheng og utfylle hverandre.
En enkel praktisk inndeling kan være:
5. Avtal mens eierne fortsatt er enige
Behovet for gode spilleregler viser seg gjerne først når eiernes interesser begynner å gå i forskjellige retninger.
Dette er særlig tydelig ved 50/50-eierskap. Så lenge eierne trekker i samme retning, kan modellen fungere godt. Problemene oppstår dersom den ene vil selge virksomheten og den andre ikke vil, den ene ønsker utbytte mens den andre vil reinvestere, eller én eier arbeider fulltid i virksomheten mens den andre gradvis trekker seg tilbake.
Da er det vanskelig å begynne forhandlingene om hvilke spilleregler som skal gjelde. Poenget er derfor ikke å velge mellom vedtekter og aksjonæravtale, men å bruke dokumentene til det de er best egnet til. Vedtektene bør sikre de grunnleggende rettighetene som skal være knyttet til aksjene og ha selskapsrettslig virkning. Aksjonæravtalen bør regulere samarbeidet mellom de konkrete eierne, og hva som skal skje når samarbeidet ikke utvikler seg som planlagt.
Den beste tiden å avklare dette er mens eierne fortsatt er enige. Når konflikten først har oppstått, er det som regel betydelig vanskeligere å bli enige om spillereglene.
Skal flere eie et selskap sammen, eller er det behov for å gjennomgå et eksisterende eiersamarbeid, kan det være hensiktsmessig å avklare tidlig hvilke rettigheter som bør reguleres i vedtektene og hvilke forhold som bør reguleres i en aksjonæravtale. Advokatfirmaet Seland | Rödl AS kan bistå med utforming og gjennomgang av både aksjonæravtaler og vedtekter.



