Gavekort under juletreet i år?

18/11/26

Gavekort under juletreet i år?

En genser i feil størrelse er også en juletradisjon – men ikke nødvendigvis en vi trenger å holde i hevd. Når julen nærmer seg, og både bedrifter og privatpersoner skal finne gaver til ansatte, kunder, familie og venner, er gavekort derfor et populært valg. Det gir mottakeren selv muligheten til å bestemme hva pengene skal brukes på.

For virksomhetene som selger gavekort, oppstår det da viktige regnskaps- og avgiftsspørsmål: Skal det beregnes merverdiavgift når gavekortet selges, når kunden bruker det, eller kanskje når det utløper?

Et avgjørende spørsmål er hva gavekortet gir rett til. Et ordinært beløpsgavekort lar mottakeren velge mellom ulike varer eller tjenester senere. Et gavekort som gjelder en identifisert ytelse med kjent leveringssted og avgiftsbeløp, må vurderes annerledes. Nedenfor ser vi nærmere på forskjellene mellom disse to typene.

Salg av et gavekort er ikke salg av en vare

Det sentrale utgangspunktet i merverdiavgiftssystemet er at avgiften knytter seg til omsetning av varer og tjenester. Det er derfor avgjørende å vite på hvilket tidspunkt en omsetning av en vare eller en tjeneste faktisk skjer.

Definisjonen av begrepet «omsetning» finner vi i merverdiavgiftsloven § 1-3 – med omsetning menes «levering av varer og tjenester mot vederlag». Det stilles altså opp to vilkår, for det første må det «leveres en vare eller tjeneste», og for det andre må det ytes et «vederlag».

Når man kjøper et ordinært gavekort som kan benyttes på forskjellige varer i en butikk, eller kanskje i flere butikker, så betaler man riktignok et «vederlag», men man får jo ikke «levert» noen vare eller tjeneste. Kunden har i realiteten bare byttet penger mot en rett til å kunne motta en vare eller tjeneste senere. Salget av gavekortet oppfyller dermed ikke vilkårene for å anses som «omsetning» i merverdiavgiftslovens forstand.

Dette får en viktig praktisk konsekvens: Det skal ikke beregnes utgående merverdiavgift når et slikt gavekort selges. Avgiften aktualiseres når gavekortet innløses og den konkrete varen eller tjenesten blir «levert». Det er flere gode grunner til at det må være slik.

For det første, foreligger det altså ikke noen «levering» fra butikken sin side. Butikken har forpliktet seg til å akseptere gavekortet som betalingsmiddel, men hvilken vare eller tjeneste eieren av gavekortet velger å bruke gavekortet på er ikke avklart før gavekortet faktisk blir brukt. Selv om gavekortet i og for seg overleveres, så er det ikke selve gavekortet man betaler for. Gavekortet fungerer bare som et bevis på hvilket vederlag man har betalt, og hvilken «verdi» gavekortet dermed har.

For det andre har ulike varer og tjenester ulike avgiftssatser. I en matbutikk kan du for eksempel kjøpe både frukt (15%), lyspærer (25%), og aviser (0%). I en restaurant kan du velge å spise inne med 25 % mva, eller take-away med 15 %. En interiørbutikk selger kanskje også sjokolade eller kaffe. Så hvilken avgiftssats skulle man benyttet ved salget av gavekortet? Risikoen for at man ville brukt feil avgiftssats, tilsier at man venter med å beregne avgiften til man vet med sikkerhet hvilke varer og tjenester innehaveren av gavekortet velger å benytte det på.

Dette harmonerer med det grunnleggende prinsippet om at merverdiavgift er en avgift på kjøp av varer og tjenester.

Hva skjer hvis gavekortet aldri brukes?

Mange gavekort ender sitt liv ubrukte i en skuff – med gamle kvitteringer og småmynter som nærmeste naboer. Så hva skal butikken som har solgt gavekortet gjøre da? De sitter jo igjen med inntekten fra gavekortet, men har ikke lenger noen plikt til å innløse dette i varer eller tjenester.

Dersom det ordinære gavekortet aldri innløses, skjer det jo heller ikke noe etterfølgende salg av den varen eller tjenesten gavekortet kunne ha blitt brukt til.

Butikken kan derfor ikke uten videre behandle et utløpt, uinnløst gavekort som om kunden hadde kjøpt en avgiftspliktig vare. Det må skilles mellom inntektsføringen av den gjenværende forpliktelsen, og spørsmålet om det foreligger avgiftspliktig omsetning.

Dette kan få merkbare økonomiske utslag for virksomheter som har store utestående gavekortsaldoer på gavekort som utløper..

For en mindre virksomhet kan utestående gavekort være et beskjedent beløp. For detaljhandel, kjøpesentre, hotell, servering og opplevelsesvirksomheter kan volumene imidlertid være betydelige. Da får spørsmålet om hvor vidt det skal avgiftsberegnes og tidspunktet for eventuell avgiftsberegning betydning både for rapportering, balanseføring og likviditet.

Prinsippet om ytelse mot ytelse står sentralt for beregningen av merverdiavgift. For et ordinært gavekort som aldri innløses, skjer det ingen levering av en vare eller tjeneste, selv om butikken har påtatt seg en forpliktelse til å akseptere gavekortet som betalingsdokumentasjon. Når denne forpliktelsen er bortfalt, inntektsføres det gjenværende beløpet. Inntektsføringen innebærer ikke i seg selv at det har skjedd omsetning av en vare eller tjeneste.

Ved utløp av gavekort, skal det derfor heller ikke beregnes noen avgift. Slike inntekter skal heller ikke rapporteres som omsetning unntatt avgift – dette er jo som nevnt ingen omsetning.

Men gavekort er ikke alltid gavekort….

Ikke alt som markedsføres som et «gavekort», har nødvendigvis samme avgiftsmessige karakter. Selv om gavekort altså som utgangspunkt ikke regnes som avgiftspliktig omsetning, finnes det et viktig unntak.

Et gavekort på 1 000 kroner som kan brukes på et bredt vareutvalg, skiller seg nemlig prinsipielt fra et gavekort som i realiteten dokumenterer at kunden allerede har betalt for én bestemt vare eller tjeneste.

Ølbonger på julebordet og kort på én bestemt type bilvask er kanskje ikke klassiske julegaver, men de illustrerer problemstillingen. Ølbongene gir rett til én bestemt ytelse, der både avgiftsbeløpet, leveringsstedet og den underliggende ytelsen er avklart. Det samme gjelder et bilvaskkort som gir rett til én bestemt type bilvask.

Også i julegavehandelen kan dette være aktuelt. Et gavekort på en herreklipp hos en frisør eller én bestemt time med spabehandling på et spa kan gjelde en identifisert ytelse med avklart avgiftsbehandling.

Slike gavekort kaller Skatteetaten for «single-purpose vouchere» (dette er hentet fra EU’s avgiftsdirektiv) og disse skal avgiftsberegnes på tidspunktet de selges. Heller ikke her er det levert noen vare eller tjeneste enda, men fordi varen eller tjenesten er så spesifikt identifisert, anses den altså levert allerede på det tidspunktet man kjøper gavekortet/»voucheren».

Hovedpoenget for ledelsen er derfor enkelt: Kartlegg først hva kunden faktisk har kjøpt. Er det et ordinært beløpsgavekort, eller gjelder det en identifisert ytelse med avklart avgiftsbehandling? Ikke legg automatisk merverdiavgift på gavekortet bare fordi kunden betaler penger i kassen. Det avgjørende er når den underliggende varen eller tjenesten anses omsatt.

‍

‍