FORSLAG OM SKATTEFRITAK FOR SALG AV STRØM
Finansdepartementet sendte den 14. juni 2024 ut et forslag om særregler for inntektsbeskatning ved salg av overskuddsstrøm. Særreglene er kun ment å gjelde slikt salg fra privat bolig eller fritidsbolig. Formålet er å skape større forutsigbarhet og forenklinger ved skattlegging av strøminntekter fra slike boliger. Høringsforslaget tar sikte på å gi incentiver til egenproduksjon av strøm, og inngår som ledd i Stortingets målsetting om produksjon av 8 TWh solenergi innen 2030.
1. Skattefritaket:
Eierens fortløpende forbruk av egenprodusert strøm er fritatt fra skatt og dette foreslås også videreført i de nye særreglene. Departementet la til grunn at hovedformålet med anskaffelser av solcelleanlegg normalt er å forsyne egen bolig med strøm, og at salg av overskuddsstrøm dermed er en bieffekt.
Etter gjeldende rett er salg av egenprodusert strøm skattepliktig. Hovedinnholdet i forslaget er innføringen av en skattefri beløpsgrense på 10 000 kroner for salg av overskuddsstrøm og 85 prosent av inntekten som overstiger dette fribeløpet skal regnes som skattbar inntekt. Beløpsgrensen gjelder per eiendom.
Etter departementets syn, vil det nevnte skattefritaket innebære at salg av overskuddsstrøm i realiteten blir skattefri, tatt i betraktning at slike inntekter normalt er beskjedne og vanligvis ikke overstiger den foreslåtte beløpsgrensen.
Den foreslåtte skattefrie beløpsgrensen forutsettes å dekke kostnadene ved slik strømproduksjon, og det vil dermed ikke være anledning til å fradragsføre kostnader til slik drift eller avskrive investeringer i produksjonsanlegget.
2. Virkeområdet:
Det foreslåtte skattefritaket er begrenset til kun å gjelde småskala energiproduksjon, og er avgrenset på følgende måte:
For det første må overskuddsstrømmen ha sitt opphav i fornybare energikilder. Skjønt høringsforslaget er utformet teknologinøytralt, er det først og fremst energi fra solcelleanlegg som er den mest praktiske kilden og som tilsynelatende danner bakteppet bak de foreslåtte særreglene.
For det andre gjelder skattefritaket kun der produksjonen skjer i tilknytning til eierens egen bolig eller fritidsbolig. Det er et krav om at eierens boligeiendommer brukes i den nevnte egenskap av eieren selv eller dennes husstand. Energiproduksjon med ervervsmessige formål, hvor produksjonen er tilknyttet næringsvirksomhet eller der produksjonen krever konsesjon, faller utenfor fritaksregelen.
For det tredje er det en forutsetning at eieren av produksjonsanlegget har en avtale med kraftleverandøren om salg av overskuddsstrøm.
3. Rapporteringsplikt:
For at høringsforslaget skulle ha sin tiltenkte virkning, foreslo departementet å etablere en rapporteringsplikt knyttet til overføring av overskuddsstrøm fra private produksjonsanlegg til kraftleverandører. Rapporteringsplikten er foreslått å gjelde for kraftselskapene og disse skal rapportere til Skatteetaten. Plikten gjelder uavhengig av om skattyter har inntekt under eller over beløpsgrensen. Formålet med rapporteringsplikten er å sikre korrekt beskatning.
Innholdet i rapporteringsplikten vil nødvendigvis innebære at personopplysninger blir behandlet, men etter departementets syn ville ikke rapporteringsplikten komme i konflikt med personvernforordningens regler om behandling av særlige personopplysninger. Formålet om å sikre korrekt beskatning av skattyter ble ikke funnet å kunne ivaretas på en mindre inngripende måte.
4. Avslutning:
De foreslåtte reglene innebærer en forenkling sammenlignet med gjeldende skatteregler. Beløpsgrensen og rapporteringsplikten antas å medføre en lavere administrasjonskostnader for Skatteetaten. Provenytapet som skattefritaket innebærer ble dessuten antatt å være helt begrenset.
Høringsfristen er 14. august 2024. Selve skattefritaket foreslås å tre tilbakevirkende i kraft fra og med 1. januar 2024, mens rapporteringsplikten først foreslås å tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2025.
