
GRENSEVERDIENE I ÅPENHETSLOVEN OG REGNSKAPSLOVEN SKILLER LAG…
Åpenhetsloven gjelder etter § 2 for «større virksomheter» som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning. Da loven ble vedtatt in 2021, ble den nedre grensen for «større virksomheter» satt tilsvarende den øvre grense for «små foretak» etter regnskapslovens § 1-6 – dvs foretak som på balansedagen ikke overskrider grensene for 2 av følgende vilkår: salgsinntekt MNOK 70, balansesum MNOK 35 og 50 årsverk. Grensen på 50 årsverk har ligget fast i alle år, mens beløpene er endret flere ganger. Var man ikke ansett som «små foretak», var man altså «større virksomheter». Grensene på MNOK 70 og 35 ble fastsatt i 2010, og var modne for justering allerede da åpenhetsloven ble vedtatt.
Som ledd i implementering av EUs direktiver om ikke-finansiell rapportering og regnskaper, ble regnskapsloven endret i juni 2024, med ikrafttredelse 1. november 2024. De nye grenseverdiene er nå å finne i regnskapsloven § 1-5, hvorav det også fremgår at det er introdusert 2 nye foretaksklasser – mikroforetak og mellomstore foretak. EUs regnskapsdirektiv angir grenseverdiene i euro, og det enkelte land kan ved omregningen til nasjonal valuta øke verdiene med inntil 50 %, noe Norge i h t forarbeidene gjorde.
For «små foretak» er nå beløpsgrensene hevet til hhv maks MNOK 168 i salgsinntekter og maks MNOK 84 i balansesum. Antall årsverk er uforandret. For «store foretak» er grensene hhv MNOK 580 i salgsinntekter, MNOK 290 i balansesum og 250 årsverk. Mellomstore foretak er de foretakene som ligger mellom de små og de store.
I åpenhetsloven ble det ikke gjort tilsvarende endringer av grenseverdiene, bare et par henvisningsendringer. Plikt til å rapportere etter åpenhetsloven kan derfor foreligge for 2024 selv for foretak som anses som «små» foretak etter regnskapsloven.
Det følger av åpenhetsloven § 5, 3. ledd at foretaket skal opplyse i årsberetningen hvor den årlige, oppdaterte redegjørelsen etter åpenhetsloven er tilgjengelig. Etter regnskapsloven er det imidlertid bare mellomstore og store foretak som er pliktige til å utarbeide årsberetning.
Vi får håpe lovgiver snarest mulig foretar en tilsvarende revisjon av åpenhetsloven slik at den samsvarer med regnskapslovens størrelsesmessige begreper. Etter vårt syn er det ingen grunn til å beholde en egen definisjon av «større virksomheter» i Åpenhetsloven. Man bør heller henvise til regnskapslovens definisjoner slik man har gjort i annen lovgivning. Det vil også forenkle lovarbeidet når tersklene skal heves, noe som helt sikkert kommer til å skje flere ganger.