Hvordan påvirkes du og din virksomhet av Støre-regjeringens forslag til endringer av skatte- og avgiftsreglene i Statsbudsjettet for 2026?

Støre-regjeringen fremmet i dag sitt forslag til Statsbudsjett for 2026 med foreslåtte endringer i skatte- og avgiftsreglene. Selv om det som ventet ikke foreslås noen store omveltninger i skattesystemet, vil likevel enkelte av forslagene kunne ha stor betydning for deg og din virksomhet. Blant annet foreslås det endringer som stenger for den såkalte «borettslagsmodellen» samt endring av reglene for tapsføring av merverdiavgift som er beregnet på omsetning til nærstående selskap. Vi gjennomgår her enkelte av de foreslåtte endringene som kan påvirke deg og din virksomhet i 2026.

‍

Inntektsskatt

1. Regjeringen stenger for bruk av «borettslagsmodellen».

Muligheten for å unngå gevinstbeskatning gjennom den såkalte «borettslagsmodellen» - av regjeringen omtalt som flertrinnsmodellen - stenges .Det har på forhånd vært mye spekulasjoner rundt avviklingen av denne og mange har utnyttet muligheten mens den fortsatt var der. Det vil være å gå for langt å gi en inngående beskrivelse av modellen i denne fremstillingen, men modellen har i korte trekke gått ut på at tomt og eventuell tilhørende bygningsmasse som ligger i et eget AS har blitt overført til et borettslag ved bruk av fritaksmetoden og ulovfestede regler om skattefri omorganisering, for derigjennom å unngå at verdistigning på eiendelene blir skattlagt. Denne verdistigningen blir heller ikke skattlagt hos andelseierne i borettslaget etter overføringen. Målet med modellen er dermed å få overført tomt og bygningsmasse til borettslaget uten gevinstbeskatning av latente gevinster for eieren/selgeren. Fremgangsmåten har vært akseptert av skattemyndighetene, blant annet gjennom en rekke bindende forhåndsuttalelser.

Regjeringen foreslår nå endringer for å stenge for bruk av borettslagsmodellen. Endringen innebærer at det ikke lenger vil være adgang til en skattefri innfusjonering av et aksjeselskap i et borettslag, hvilket er helt sentralt for gjennomføring av modellen og for å oppnå det ønskede skattefritaket. Endringen foreslås gjennomført gjennom en forskriftshjemmel i et nytt fjerde ledd i skatteloven § 11-2.

Det foreslås overgangsregler som skjermer planlagte boligutviklingsprosjekter mot uventet skatt. Endringen får ikke virkning for aksjeselskaper som per 15. oktober 2025 har gyldig rammetillatelse/igangsettingstillatelse eller har gjennomført forhåndssalg av boliger. Videre kan aksjeselskaper som per 15. oktober 2025 ikke har fått midlertidig brukstillatelse/ferdigattest, eller har planer om å bygge minst 50% flere boliger på tomten, fortsatt benytte skattefri innfusjonering frem til1. april 2026.

2. Begrensning av fradrag for gjeld og gjeldsrenter for finansforetak

For finansforetak med virksomhet i utlandet skal fradrag for gjeld og gjeldsrenter fordeles etter hvor gjelden er pådratt (direkte tilordning). Målet er å hindre dobbelt fradrag og beskytte det norske skattegrunnlaget.

‍

Formuesskatt

1. Økt bunnfradrag

Bunnfradraget økes fra 1,76 mill. kr til 1,90 mill. kr (3,8 mill. for ektepar). Dette må ses i sammenheng med skjerpelser i boligverdsettingen som hadde gitt høyre formueskatt, hvis ikke også bunnfradraget hadde blitt foreslått endret.

2. Verdsetting av bolig

Verdsettingsmodellen for bolig forbedres for å gi mer treffsikre markedsverdier. Den nye modellen baserer seg på flere, mindre og likere områder, men tar fortsatt hensyn til boligtype, boligstørrelse og byggeår. Dette skal spesiell forbedre treffsikkerheten for de dyreste og de billigste boligene. Muligheten for å kreve verdien nedsatt når skatteyter kan dokumentere det, opprettholdes som sikkerhetsventil.

Verdsettingsrabatten for primærbolig videreføres uendret i 2026: 75 %rabatt på boligverdi under 10 mill. kr og 30 % rabatt på verdier over 10 mill.kr. Siden grensen på 10 mill. kr forblir uendret regner Regjeringen med merinntekter eller provenyet med om lag 100 mill. kroner i 2026.

Innslagspunktet for trinn 2 i formuesskatten økes derimot fra 20,7 til21,5 mill. kr for å opprettholde nivået reelt.

3. Utsatt betaling av formuesskatt

Det innføres en varig ordning for utsatt betaling av formuesskatt for eiere med likviditetsproblemer, med inntil tre års utsettelse og markedsrente. Dette har tidligere blitt varslet i tidligere forslag til Statsbudsjett 2025.Målet er hjelpe dem med formue bundet opp i virksomhet for å avhjelpe vedlikviditetsproblemer. Dette skal nå være en varig ordning siden det fantes noe lignende ordninger tidligere.

5. Tidspunkt for formuesskatteplikt

Det presiseres at det avgjørende er om skattyter er bosatt i Norge 31.desember året før skattefastsettingsåret. Denne presiseringen er litt pussig siden den manifesterer en langvarig fastsettingspraksis som i lang tid var istrid med skattelovens ordlyd som flere avgjørelser fra Skatteklagenemda har vist til. Endringen innebærer at skatteyter også blir ilagt formueskatt det året man emigrer fra Norge.  

‍

Merverdiavgift

1.     Tapsføring av krav på nærstående

Regjeringen foreslår å endre reglene for tapsføring av merverdiavgift som er beregnet på omsetning til nærstående selskap.

Retten til å tapsføre utgående merverdiavgift er forbeholdt det som må anses å utgjøre tap på kundefordring. Retten til tapsføring av merverdiavgift omfatter derimot ikke forhold som må anses å utgjøre et lån- eller kapitalinnskudd. For å begrense behovet for vurderinger av hva som er det reelle rettsforholdet mellom nærstående, foreslår finansdepartementet at retten til å tapsføre merverdiavgift faller bort etter 24 måneder, dersom merverdiavgiften knytter seg til en fordring på et nærstående selskap.

Forslaget har vært på høring, og departementet legger opp til å imøtekomme innvendinger i høringen om at fristen var for kort. Tidsperioden dobles fra 12 til 24 måneder, og starter å løpe når den aktuelle merverdiavgiften ble beregnet, og ikke når fordringen ble etablert.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft medvirkning fra 1. januar 2026 men gjelder merverdiavgift beregnet etter 1. januar2026. Merverdiavgift beregnet før 1. januar 2026 følger dagens regler.

2.     Senket innslagspunkt for merverdiavgift på nye el-biler

Som det ble lekket i forkant av fremleggelsen, foreslår regjeringen å redusere beløpsgrensen for merverdiavgiftsfritak ved kjøp av elektriske kjøretøy. Det foreslås videre en fullstendig avvikling av fritaket fra 1. januar 2027.

Omsetning og leasing av elektriske personkjøretøy er fritatt for merverdiavgift for vederlag til og med 500 000 kroner. Regjeringen foreslår nå å redusere beløpsgrensen i fritaket fra 500 000 kroner til 300 000 kroner.

Finansdepartementet foreslår at endringen trer i kraft medvirkning fra 1. januar 2026. Videre varsler regjeringen at fritaket vil bli foreslått avviklet fra 1. januar 2027.

3.     Internasjonal handel med tjenester

Regjeringen foreslår å utvide avgiftsplikten for fjernleverbare tjenester som er til bruk i merverdiavgiftsområdet (Norge). Etter forslaget skal det legges til grunn at avgiftsplikten favner videre enn i dag, og treffer både fjernleverbare tjenester som er direkte og mer indirekte til bruk av et internasjonalt foretak i merverdiavgiftsområdet. Forslaget vil ikke omfatte tilfeller hvor tjenesten er fullt ut til bruk som gir fradragsrett. Dette innebærer at forslaget vil treffe selskaper som helt eller delvis ikke har fradragsrett for inngående mva, eksempelvis leverandører av finansielle tjenester.

Etter merverdiavgiftsloven § 3-30 2. ledd skal det beregnes merverdiavgift dersom en fjernleverbar tjeneste er til bruk i merverdiavgiftsområdet av næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet, selv om tjenesten leveres til mottaker som er hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet. 2. punktum inneholder videre et unntak dersom det kan dokumenteres at det er beregnet merverdiavgift av tjenesten utenfor merverdiavgiftsområdet.

For det første foreslår departementet at det tydeliggjøres at det sentrale vurderingstemaet er hvorvidt en fjernleverbar tjeneste er til bruk i  merverdiavgiftsområdet av det samme rettssubjektet (det internasjonale foretaket) som har kjøpt tjenesten utenfor merverdiavgiftsområdet.

Videre foreslås det en nytt tredje ledd om at plikten til å beregne merverdiavgift etter ikke gjelder dersom tjenesten fullt ut er til bruk som ville gitt fradragsrett for inngående merverdiavgift, samt at det ikke bare er tilstrekkelig å dokumentere at det er beregnet merverdiavgift av tjenesten utenfor merverdiavgiftsområdet. Det må i tillegg sannsynliggjøres at denne merverdiavgiften ikke kan fradragsføres.

Det foreslås videre endringer i mva-loven § 8-9 og mva-loven§ 10-5 for å sikre at endringen ikke rammer fjernleverbare tjenester som fullt ut er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet.

Endringene foreslås å tre i kraft fra 1. juli 2026.

Øvrige relevante punkter

1. Økt personfradrag

- Personfradraget økes fra 108 550 kr til 114 210 kr. Dette gir skattelettelser for alle med høy nok inntekt til å utnytte fradraget.

2. Redusert trygdeavgift

Trygdeavgiften på lønn og trygd reduseres fra 7,7 % til 7,6 %, og på næringsinntekt fra 10,9 % til 10,8 %. Dette gir brede lettelser for alle med arbeidsinntekt og skal gjøre det mer lønnsomt å jobbe. For utenlandske arbeidstakere i kildeskatteordningen (PAYE) med A1 betyr det høyre skatt, nemlig 17,4%.

3. Trinnskatt

Innslagspunktene for trinnskatten økes med 4 %, men satsene holdes uendret. Dette for å motvirke økning i trinnskatt ved lønnsøkning.

4. Forsøksordning med arbeidsfradrag for unge

Det innføres en forsøksordning der 8 % av unge (født 1991–2006) får et ekstra arbeidsfradrag på inntil 125 000 kr, som trappes ned ved høyere inntekt. Målet er å få flere unge ut i arbeid.

5. Økt fagforeningsfradrag

Maksimalt fradrag for fagforeningskontingent økes fra 8 250 kr til 8 700kr, altså opp 5,5%, for å styrke arbeidstakernes rettigheter gjennom høy organisasjonsgrad.

6. Redusert foreldrefradrag

Foreldrefradraget reduseres til 15 000 kr for første barn og 10 000 kr for hvert barn utover det første. Bakgrunnen for det er at prisene for både SFO og barnehagen har blitt kraftig redusert de siste årene.

7. Økt grense for individuell pensjonssparing (IPS)

Maksimalt fradrag for IPS økes fra 15 000 kr til 25 000 kr, med mål om mer privat pensjonssparing.

8. Skattebegrensningsregelen

Skattefri nettoinntekt økes med 10 000 kr for både enslige og gifte. Formålet er å skjerme de med lavest inntekt slik at lettelser også når denne gruppen. Dette skal allerede gjelde for inntektsåret 2025.

9. Frikortgrensen

Frikortgrensen holdes nominelt uendret på 100 000 kr. Bakgrunnen for at den holdes uendret er Regjeringens løft i 2025-budsjettet og at en klar grense er enklere, for mest unge, å forholde seg til, mener Regjeringen.

Flere av forslagene i statsbudsjettet for 2026 kan få betydelig økonomisk og juridisk betydning – enten du driver virksomhet, eier eiendom, har nærstående selskaper, handler internasjonalt eller rett og slett ønsker god skatteplanlegging. I Seland Rödl & Partner har vi solid erfaring med skatt, merverdiavgift og selskapsstrukturering, og kan bistå deg med å forstå og tilpasse deg regelendringene – før de trer i kraft. Ta kontakt med oss foren uforpliktende vurdering av hvordan endringene kan påvirke deg eller din virksomhet.

‍