Hva bør en tenke på ved valg av selskapsform?

Det klare utgangspunkt er at den enkelte fritt kan velge ønsket selskapsform. Det er likevel verdt å merke seg at for enkelte typer næringsvirksomhet er det lovregulert hvilken selskapsform som kan benyttes.

Det er flere forhold som bør tas i betraktning ved valg av selskapsform. Først vil jeg peke på at det er en fordel at selskapsformen er velregulert lovmessig, noe som er tilfellet for AS/ASA. Bestemmelsene i aksjeloven/allmennaksjeloven er forøvrig i stor grad ufravikelig, noe som gir stor forutberegnelighet. Rett nok kan eierne foreta tilpasninger gjennom vedtektene, noe som er bindende for selskapet. Eierne kan også inngå en aksjonæravtale. Slik avtale er ikke bindende for selskapet, kun for partene. For ANS og KS, som er regulert av selskapsloven, vil det normalt være foretatt en rekke individuelle utforminger.

Det neste som bør vurderes er ansvarsbegrensningene, eller uttrykt på en annen måte – hva risikerer man å tape? Et AS/ASA kjennetegnes ved at ingen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Aksjonærens ansvar er begrenset. Aksjonærene risikerer kun å tape det som er innbetalt i aksjekapital eller det aksjene er kjøpt for. Motsatt er situasjonen for enkeltpersonforetak og ANS, hvor det er et ubegrenset ansvar. Det er i denne forbindelse spesielt grunn til å merke seg at alene det forhold at to eller flere driver en felles økonomisk virksomhet sammen etablerer et ANS, uavhengig av om det foretas en formell stiftelse og registrering av virksomheten. Felles drift gir m.a.o. ubegrenset ansvar for den enkelte. Det er også grunn til å merke seg at ved erverv av andel i ANS trer erverver inn med ubegrenset ansvar for den gjeld og de historiske forpliktelser ANS'et måtte ha. Kreditor kan forøvrig i alle tilfelle søke dekket sitt krav hos den deltaker den finner mest formålstjenlig å kreve oppgjør av, og det blir opp til den enkelte å kreve regress hos de øvrige deltakere. Et DA er en variant av et ANS, hvor deltakerne kun har et delt ansvar eller et pro-rata ansvar. Denne ansvarsform innebærer at en deltaker kun er forpliktet for en brøkdel av selskapets forpliktelser. Et KS har det vi betrakter som et blandet ansvar, hvor kommandittist har et begrenset ansvar og komplementar har et ubegrenset ansvar. I SA er også medlemmenes ansvar begrenset, men det kan være inngått egne avtaler ut over medlemskapet med leverandører mv. til et SA.

Kapitalkravene må videre tas i betraktning. For AS er minimumskapitalen nå kr 30 000, for ASA kr 1 000 000. For ANS, DA, SA og enkeltpersonforetak er det ingen krav om innskudd. For KS er innskuddskravet for kommandittist minimum kr 20 000, samtidig som det er krav om at kun 20 % skal være innbetalt ved registrering.

Det må videre tenkes på skattespørsmål. Dette til tross for at skattereglene nå bygger på et nøytralitetsprinsipp. Det er mindre forskjell enn tidligere i skattleggingen av de ulike selskapsformene. Skattereglene blir dermed normalt ikke styrende for valg av selskapsform. En forskjell er det likevel særlig grunn til å merke seg mellom enkeltpersonforetak og AS eller andre selskaper. Dersom det er ønskelig å foreta oppsparing vil AS og andre selskap være å foretrekke. I et enkeltpersonforetak er skattesatsen for andre inntekter enn finansinntekter inntil 51 % og for et AS eller annet selskap 27 %. Først når midlene skal forbrukes av eier vil utbytte måtte besluttes. For utbytte er skattesatsen også 27 %. (Den samlede skattebelastning blir da; 27 % + [(100-27) x 0,27=19,71 %] = 46,71 %). I tillegg må det tas hensyn til at for AS og andre selskaper gjelder fritaksmetoden, som innebærer at dersom selskapet investerer i aksjer eller andeler, vil selskapet være fritatt for å betale skatt av gevinst.

Øvrige forhold det særlig er grunn til å ta hensyn til er forhold knyttet til eierpåvirkning, avkastning (overskudd/underskudd) og salg/utløsning. Dette er forhold denne artikkel ikke gir rom for å gå nærmere inn på.