Viktigste nyheter i Revidert Nasjonalbudsjettet 2026

I dag har regjeringen lagt frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026. Ettersom Arbeiderpartiet sitter i en mindretallsregjering, er de avhengig av at budsjettet aksepteres av deres budsjettpartnere. Dermed vil det nok bli forhandlinger før budsjettet godkjennes i Stortinget.

Det foreslås svært få endringer i skatte- og avgiftsopplegget. De endringene som foreslås er også forholdsvis små. Det er likevel noen endringsforslag som er verdt å merke seg:

Formuesskatt – endring i verdsettelse av bolig

Etter gjeldende regler skal primærboliger verdsettes til 25 pst. av beregnet omsetningsverdi av boligen opp til kr 10 mill., og 70 pst. for verdien som overstiger kr 10 mill. Det foreslås å øke grensen for den laveste verdsettelsen til kr 14 mill.

Bakgrunnen for forslaget er de nye reglene for beregning av boligverdier for formuesskatteformål innført i 2026, som viser seg å gi en større samlet skatteøkning enn forutsatt. Derfor foreslås det å øke innslagspunktet for den høyere verdsettelsen.

Merverdiavgift ved internasjonal handel

I nasjonalbudsjettet for 2026 vedtok Stortinget en endring i reglene om beregning av merverdiavgift ved internasjonal handel. Endringen gikk i hovedsak ut på at avgiftsplikten ble utvidet for fjernleverbare tjenester som internasjonale virksomheter kjøper utenfor merverdiavgiftsområdet, og som er til bruk i merverdiavgiftsområdet. Du kan lese mer om dette forslaget her.

Hensynet til å unngå dobbel avgiftsplikt veier tungt. Derfor inneholdt de nye reglene en sikkerhetsventil dersom det var beregnet avgift på anskaffelsen i utlandet. Mva-plikten til Norge faller bort hvis virksomheten kan sannsynliggjøre at:

i. det er beregnet merverdiavgift i utlandet
ii. merverdiavgiften faktisk ikke har vært fradragsført
iii. reglene heller ikke åpner for å fradragsføre merverdiavgiften

Noen virksomheter kan ha rett på refusjon for merverdiavgift som er beregnet i utlandet. På samme måte som fradragsrett, gir rett til refusjon adgang til å unngå endelig avgift i utlandet. Likevel er ikke rett til refusjon nevnt uttrykkelig i sikkerhetsventilen.

Regjeringen foreslår derfor at det skal tas inn i de nye reglene at virksomheten må sannsynliggjøre at den verken har rett til fradrag eller refusjon for merverdiavgiften som er beregnet utenfor Norge.

Endringer i tollregler

Som ledd i arbeidet med å digitalisere tollprosedyren fremmes det forslag om at meldingen føreren av transportmiddel plikter å gi tollmyndighetene etter vareførselloven § 2-3, 1. ledd utvides til også å omfatte referanse til deklarasjonen for varene. Særlig ved samlasting av varer for forskjellige oppdragsgivere på samme transportmiddel er det imidlertid uløste, teknologiske utfordringer. De foreslåtte endringer vil derfor først gjelde fra det tidspunkt Kongen beslutter, etter at den nødvendige funksjonaliteten er på plass.

Vareførselloven foreslås også gitt en ny § 7-22 som følge av implementering av EUs CBAM-forordning ((EU) 2024/956) i norsk rett. Foretak registrert i Norge, derunder enkeltpersonforetak og Norskregistrert Utenlandsk Foretak (NUF) må ha et særskilt identifikasjonsnummer som tildeles av tollmyndighetene, som følge av bruk av EUs EORI-nummer. Følgende opplysninger skal registreres:

Organisasjonsnummer med prefikset NO, navn, organisasjonsform, adresse og næringskode.

Endringen er foreslått å tre i kraft 1. juli 2026.

Grunnrenteskatt og naturressursskatt for vannkraft – nedre grense

I oktober 2025 sendte Finansdepartementet på høring et forslag om å sende den nedre grensen for grunnrenteskatt for vannkraft fra 10.000 til 1.500 kVA. Forslaget ville innebære at en rekke småkraftverk kom over grensen for grunnrenteskatt, og forslaget møtte store protester. Stortinget vedtok 26. mars 2026 en anmodning til regjeringen om å sikre at innslagspunktet for grunnrenteskatt og naturressursskatt på vannkraft ikke senkes fra dagens nivå i inneværende stortingsperiode.

Regjeringen melder at anmodningen er tatt til etterretning, og at forslaget til redusert nedre grense er satt i bero.

Økt skattefradrag i pensjonsinntekt

Det særskilte fradraget i inntektsskatt og trygdeavgift for pensjonsinntekter foreslås justert, for å sikre at minstepensjonister ikke skal betale skatt.