Utvidet aldersgrense og sykdom – risikosport for eldre arbeidstakere

Stortinget vedtok i 2015 å heve den alminnelige aldersgrensen i arbeidsmiljølovens § 15-13 a fra 70 til 72 år. Fra nyttår er adgangen til å fastsette individuelle, lavere aldersgrenser ytterligere begrenset, samtidig som også ansatte i staten har rett til å jobbe til 72 år. Selv om arbeidstakere over 70 år som alle andre plikter å betale avgift til folketrygden, mister denne gruppen retten til sykepenger fra fylte 70 år. Det er betimelig å spørre hvorfor Stortinget har valgt å diskriminere denne gruppen i forhold til yngre arbeidstakere, når flertallet blant de folkevalgte så tydelig anbefaler arbeidstakere å fortsette å arbeide til de fyller 72 år ut fra samfunnets behov for arbeidskraft.  

Artikkelforfattere: Advokat Johan S. Seland og Advokat Asle Skola i Advokatfirmaet Seland | Rödl AS

Stortingets vedtak gjenspeiler et tydelig politisk ønske om å utnytte arbeidskraften hos eldre, erfarne arbeidstakere for å redusere underskuddet på arbeidskraft i landet. Til tross for dette har Stortinget valgt å opprettholde den reduserte  retten til sykepenger ved fylte 67 år på 60sykepengedager, (alle dager unntatt lørdager og søndager), mot 248sykepengedager for de under 67 år. Etter fylte 70 år har du ingen rett til sykepenger hvis du blir syk.

Det samme gjelder for personlig næringsdrivende, og adgangen til å tegne tilleggstrygd etter folketrygdloven og privat sykeavbruddsforsikring bortfaller også. Alminnelige helseforsikringer gjelder heller ikke personer over 70 år.

Arbeidsmiljøloven har ikke bestemmelser om lønnsplikt under sykdom, og de vanlige ansettelsesavtalene sier gjerne at «lønn under sykdom utbetales i henhold til folketrygdlovens bestemmelser».

Folketrygden finansieres gjennom arbeidsgiveravgift, trygdeavgift og statlige tilskudd. Det finnes ingen aldersgrense for beregning av arbeidsgiver- og trygdeavgift, men medlemsavgiften på arbeidsvederlag reduseres fra mellomsats (7,6 %, 10,8 % for næringsdrivende)til lav sats (5,1 %) etter fylte 69 år. Pensjonsgivende inntekt med opptjening av pensjonspoeng gjelder til fylte 75 år etter lovendring i kraft 1. januar2010. Selv om inntekt opptjent etter 75 år ikke gir opptjening av pensjonspoeng, må personen likevel betale skatt og trygdeavgift som vanlig –uten reduksjon.

Inntil lovendringen som ga arbeidstakere rett til å stå i stillingen til fylte 72 år ble det uttalt fra lovgiver at sykepenger er for yrkesaktive, og at personer over 70 år typisk vil være pensjonister. Det ble også uttalt at alderspensjon fra folketrygden var ment å ta over som primær inntekstytelse etter fylte 70 år. Denne begrunnelsen holder ikke lenger.  Høsten 2010 la Arbeidsdepartementet frem en samleproposisjon om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover, hvor også den hevede aldersgrensen for pensjonsgivende inntekt og mulige konsekvenser for retten til sykepenger ble omtalt:

Dersom pensjonsgivande inntekt etter fylte70 år skal gi rett til sjukepengar frå trygda, vil sjukepengeordninga bli vesentleg utvida. Faren for å bli sjuk er større i høgare alder, og departementet meiner at det ikkje er rimeleg at trygda skal kompensere for tap av arbeidsinntekt på grunn av sjukdom for personar opp til 75 år.

Hvor mange er det så som berøres av «hullet» i retten til sykepenger? Tall fra SSB viser at 14 % i alderen 67-74var i jobb i 2023. 3 % av alle 75-79-åringer arbeidet på samme tidspunkt. Alle disse opplever ikke å bli syke. En del arbeidsgivere vil også velge å betale sykepenger til eldre, attraktive ansatte. Andre eldre arbeidstakere risikerer å stå uten inntekt så lenge sykdommen varer, eller til de velger å ta ut alderspensjon tidligere enn planlagt for å avhjelpe inntektsbortfallet. Det må antas at «hullet» i retten til sykepenger påvirker antallet arbeidstakere som velger å fortsette å arbeide etter fylte 70 år.

Temaet har ikke vært berørt av Stortinget på 10 år, til tross for at den alminnelige aldersgrensen er hevet til 72 år. Arbeidsmiljøloven har et forbud mot aldersdiskriminering fra arbeidsgiver. Lovgiver tillater seg derimot å diskriminere mellom yngre og eldre når det gjelder retten til sykepenger. Dette til tross for at også arbeidstakere over 70 år har plikt til å betale tilnærmet fulle avgifter til folketrygden. Er det da rimelig at denne gruppen fortsatt skal bære den økonomiske risikoen for egen sykdom?

‍