Statsbudsjettet for 2027: Viktigste forslag til skatte- og avgiftsendringer

Hovedbildet

Forslaget til statsbudsjett for 2027 viderefører i hovedsak dagens skattesystem, men inneholder flere endringer i samsvar med Skattekommisjonens anbefalinger og må leses i lys av dette. Hovedbildet er moderate lettelser i personbeskatningen, begrensede justeringer i formuesskatten og enkelte innstramminger eller presiseringer på områder der regjeringen mener det er behov for bedre kontroll, mer symmetrisk beskatning eller oppdaterte regler. For virksomheter og eiere er det særlig viktig å merke seg forslagene om SkatteFUNN, aksjesparekonto, suppleringsskatt, merverdiavgift og firmabilordninger, samt endringene for bolig og fritidsbolig mottatt ved arv eller gave.

Personskatt

Regjeringen foreslår å redusere inntektsskatten for personer med om lag 6,4 milliarder kroner samlet. De viktigste grepene er redusert trygdeavgift på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,2 prosentenheter, men trygdesatsen på pensjonsinntekter holdes uendret på 5,1 prosent. Samtidig økes personfradraget med 4,9 prosent til 12 180 kroner, mens skattesatsen på alminnelig inntekt fortsatt skal være 22 prosent. Regjeringen legger til grunn at lønnsveksten fra 2026 til 2027 blir 4,0 prosent, pensjonsveksten 3,35 prosent og konsumprisveksten 2,7 prosent. Endringer i beløpsgrenser og fradrag må derfor leses mot dette referansesystemet. Når for eksempel innslagspunktene i trinnskatten foreslås justert med anslått lønnsvekst på 4 prosent, innebærer dette dermed ingen skattelette selv om de nominelle beløpsgrensene økes. Det samme gjelder den foreslåtte økningen av øvre grense i minstefradragene.

Formuesskatt

For formuesskatten foreslås bunnfradraget økt til 1 990 000 kroner for personlig skattyter og dødsbo, og til 3 980 000 kroner for ektefeller som skattlegges under ett. Statlig formuesskatt foreslås med 0,65 prosent for formue inntil 21,5 millioner kroner og 0,75 prosent for formue over dette. Kommunal formuesskatt kan fortsatt ilegges med inntil 0,35 prosent. Samlet innebærer dette at maksimal marginal formuesskattesats fortsatt vil være 1,0 prosent i det nedre intervallet og 1,1 prosent for formue over innslagspunktet. Regjeringen foreslår at beløpsgrensen for lav verdsetting av primærbolig på 14 millioner kroner og innslagspunktet på 21,5 millioner kroner for trinn 2 i formuesskatten videreføres med nominelle beløp, hvilket isolert sett er en skatteskjerpelse. Merprovenyet som dette gir Staten er med å finansiere økningen av det generelle bunnfradraget.

Bolig og fritidsbolig mottatt ved arv eller gave

Regjeringen foreslår å presisere reglene om skatteplikt og fradragsrett ved senere realisasjon av bolig og fritidsbolig som er mottatt ved arv eller gave. Etter gjeldende rett skal inngangsverdien for mottaker settes til "antatt salgsverdi" på ervervstidspunktet dersom arvelater eller giver på dette tidspunktet oppfyller vilkårene for å kunne realisere eiendommen uten gevinstbeskatning. Der mottaker har solgt eller realisert eiendommen kort tid etter ervervstidspunktet, har det i flere saker oppstått usikkerhet ved om verdsettelsen har vært riktig og om salget utløser skatteplikt eller rett til tapsfradrag. I praksis har skatteetaten dessuten lagt til grunn at dersom eiendommen selges innen ett år etter ervervet, så tilsvarer salgssummen "antatt salgsverdi" på ervervstidspunktet. I disse situasjonene oppstår også spørsmålet om selger har rett til fradrag for salgskostnader.

Regjeringen foreslår nå en forenkling av regelverket som innebærer at det ikke lenger vil være behov for å fastsette og kontrollere inngangsverdi basert på antatt salgsverdi der realisasjon finner sted innen ett år etter ervervet. Forslaget innebærer at det hverken skal være skatteplikt for gevinst eller fradragsrett for tap dersom eiendommen realiseres innen ett år fra arve- eller gavetidspunktet. Det vil da heller ikke foreligge fradragsrett for salgskostnader, i og med at salget vil være skattefritt.

Forslaget til endring gjelder kun realisasjon innen ett år fra ervervstidspunktet. Det vil derfor fortsatt være viktig å innhente en verdivurdering eller takst på eiendom mottatt ved arv eller gave for å kunne dokumentere inngangsverdien, med mindre det er klart at eiendommen vil bli solgt innen ett år.

Avgifter: klima, energi og kjøretøy

På avgiftsområdet videreføres klima- og miljøprofilen. Det er varslet endringer som kan påvirke kostnadsbildet for energi, transport og bilhold. Virksomheter med betydelig strømforbruk, bilflåter, transportkostnader eller ordninger for firmabil bør derfor vurdere de konkrete utslagene av forslagene i egne budsjetter og avtaler.

Privat bruk av bil i arbeidsforhold

For privat bruk av arbeidsgivers bil foreslår Regjeringen en endring av skatteloven § 5-13 slik at fordelen fastsettes til 20 prosent av bilens listepris som ny, mot 30 prosent etter gjeldende regler. I tillegg foreslås det at den beregnede fordelen skal tillegges et beløp som skal reflektere antatte kostnader ved bilholdet som varierer mellom ulike motortyper – og ikke bilens listepris. Denne beregnede kostnaden fastsettes til et fast beløp hvor det differensieres mellom motortypene "elektrisitet", "bensin", "diesel" og "ladbar hybrid". Kostnadskomponentene for de enkelte motortypene skal fastsettes i forskrift og justeres årlig med anslått prisvekst (KPI-regulering).

Forslaget innebærer en ny beregningsmodell sammenlignet med dagens sjablongregler, hvor beskatningen i større grad knyttes til en fast prosentandel av listepris og et særskilt forskriftsfastsatt kostnadselement. Endringen vil få betydning for både ordinære firmabiler og andre tilfeller der arbeidstaker har arbeidsgivers bil til privat disposisjon. Den foreslåtte endringen gjelder likevel ikke beregning av skattepliktig fordel for biler som beskattes utenfor sjablongreglene.

Merverdiavgift og merverdiavgiftskompensasjon

Det foreslås ingen vesentlige endringer i merverdiavgiftsloven. Satsene holdes på samme nivå som tidligere, med en generell sats på 25 % og reduserte satser på henholdsvis 15 % på næringsmidler, vann fra vannverk og avløpstjenester og 12 % enkelte transporttjenester, hotellovernatting, billetter til diverse arrangementer og kringkastingstjenester. I tillegg er det en særskilt sats på 11,11 % på enkelte "viltlevende marine ressurser".

Det er med andre ord ikke foreslått ytterligere reduksjon av avgiftssatsen på næringsmidler ("matmomsen") eller på særskilte varer eller tjenester for å stimulere til overgang til en mer sirkulær økonomi, se egen artikkel om dette annet sted i nyhetsbrevet.

Det er i tråd med nedtrappingsplanen for avgiftsfritak for el-biler foreslått å senke grensen for avgiftsfritak far dagens kr 300 000 til kr 150 000 fra 1. januar 2027, som er planlagt å gjelde ut 2028, forutsatt godkjenning av fortsatt fritak av ESA. Det foreslås en videreføring av gjeldende overgangsordninger slik at leasingavtaler inngått før endringene trer i kraft ikke påvirkes av endringen, bl a begrunnet i at leasing er en alternativ finanisieringsform til kjøp av bilen og disse formene bør behandles likt avgiftsmessig.

Videre er det gjort en marginal endring i mval § 6-28, 6. ledd om avgiftsfritak for transport av postsendinger til utlandet, gitt at de strenge dokumentasjonskravene i mvaf § 6-28-3 er oppfylt. Det gjelder ikke avgiftsfritak for forsendelser frankert med frimerker eller frankeringsmaskin, og fritaket er kun aktuelt for forsendelser med Posten Norge. Endringene foreslås å tre i kraft 1. januar 2027.

Når det gjelder merverdiavgiftskompensasjon, som i det vesentlige gjelder for kommuner og fylkeskommuner, foreslås lovens §§ 9 og 10 opphevet samtidig som skatteforvaltningslovens regler om frister, endringsadgang og foreldelse gjøres gjeldende i stedet.  I tillegg til at dette vil gi de berettigete utvidete frister for å fremme krav, foreta egenretting innen en frist på 3 år og be skattemyndighetene rette til den berettigetes gunst innen 5 år, ligger det en betydelig forenkling i at flest mulig saksbehandlingsregler er identiske og samlet i én lov.

I forlengelsen av disse endringene foreslås de alminnelige reglene i skattebetalingsloven om forfall og renter endres slik at de også gjelder for merverdiavgiftskompensasjon. Endringene foreslås å tre i kraft 1. januar 2027.

Tiltak mot misbruk av SkatteFUNN-ordningen

Skattefunn er en støtteordning som gir fradrag i skatt for kostnader til forskning og utvikling. Ordningen er rettighetsbasert, har høye fradragsgrunnlag og åpner for direkte utbetaling, noe som gjør ordningen sårbar for misbruk. For å begrense misbruk av ordningen foreslår regjeringen flere endringer av Skattefunn i skatteloven.

For det første foreslås det å oppheve den gjeldende garantifristen for behandling av søknader mottatt før 1. september, samt at det kun skal gis fradrag for kostnader som er pådratt etter prosjektgodkjenning. Det foreslås i denne sammenheng en forholdsmessig avkortning av fradragsrammen i prosjektperioder som ikke dekker et helt kalenderår, hvor fradragsrammen skal utgjøre det antallet tolvtedeler av 25 millioner kroner som svarer til antallet kalendermåneder prosjektet løper i inntektsåret. For det andre foreslår det å innføre en samlet fradragsramme for konsern på 25 millioner kroner, og samtidig oppheve gjeldende regel om felles fradragsramme for prosjekter i konsern med innbyrdes sammenheng. Det foreslås også å begrense fradragsretten for FoU-kostnader fra land utenfor EØS som Norge ikke har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med. I tillegg foreslår regjeringen at hjemmelen til å gi forskrift om delingshjemmel av taushetsbelagte opplysninger mellom Norges forskningsråd og skattemyndighetene utvides.

Tiltakene mot misbruk av SkatteFUNN-ordningen er foreslått som målrettede kontroll- og avgrensningstiltak. Ordningen skal fortsatt gi skattefradrag for godkjente forsknings- og utviklingsprosjekter, men kravene til realitet, kostnadsdokumentasjon og sammenheng mellom prosjektet og de fradragsførte kostnadene blir sentrale. Konkret bør virksomheter være forberedt på strengere kontroll av om prosjektet faktisk gjelder FoU, om kostnader er direkte knyttet til prosjektet, om timeregistrering er tilstrekkelig, og om transaksjoner med nærstående eller innleide ressurser er korrekt priset og dokumentert.

Utvidelse av aksjesparekontoordningen

Regjeringen foreslår å utvide ordningen med aksjesparekonto slik at også aksjer og egenkapitalbevis tatt opp til handel på multilateral handelsfasilitet kan eies gjennom aksjesparekonto.

Utvidelsen av aksjesparekontoordningen innebærer at flere investeringer skal kunne omfattes av kontoen, samtidig som hovedprinsippet om utsatt beskatning videreføres. Investor skal fortsatt kunne kjøpe og selge kvalifiserende aksjer og aksjefond innenfor kontoen uten løpende gevinstbeskatning, og overføres mellom egne aksjesparekontoer uten beskatning. Uttak som overstiger innskudd beskattes som aksjeinntekt. Den praktiske betydningen er at personlige investorer får større fleksibilitet til å omplassere aksjebaserte investeringer innenfor ordningen.

Endringer i suppleringsskattereglene

Regjeringen foreslår endringer i regelverket om suppleringsskatt som følge av utviklingen i det internasjonale Modellregelverket. Forslaget går i all hovedsak ut på at hver enkelt Safe Harbour-regel forankres med en egen forskriftshjemmel i suppleringsskatteloven. Forslaget omfatter allerede implementerte Safe Harbour-regler og de nye som er beskrevet i januar 2025-veiledningen ("side-by-side-pakken").

Endringene i suppleringsskattereglene knytter seg til regelverket om global minimumsbeskatning for store konsern. Reglene skal sikre en effektiv minimumsbeskatning på 15 prosent for konsern som omfattes av pilar 2-regelverket. Konkret må berørte konsern følge endringer i beregningsreglene for effektiv skattesats, justeringsregler for kvalifisert inntekt og skatt, samt rapporterings- og dokumentasjonsplikter. Norske morselskaper og norske datterselskaper i internasjonale konsern bør særlig vurdere om de omfattes av plikten til å beregne suppleringsskatt, om midlertidige overgangsregler eller safe harbour-regler får anvendelse, og hvordan norske regler samordnes med konsernets globale rapportering.

Hva bør virksomheter gjøre nå?

• Identifisere hvilke foreslåtte endringer som får direkte økonomisk betydning fra 2027.

• Vurdere effekter for ansatte, eiere og nøkkelpersoner ved endringer i personskatt, formuesskatt, naturalytelser og firmabilordninger.

• Gjennomgå avgiftsbelastning for energi, transport, bilordninger og andre kostnadsdrivere.

• Kontrollere at merverdiavgiftssatser, fakturering, kassasystemer og ERP-oppsett er oppdatert for 2027.

• Vurdere skattemessige konsekvenser ved planlagte gaver, arveoppgjør eller generasjonsskifter som omfatter bolig eller fritidsbolig.

‍