STRENGERE KRAV TIL UTLEVERING AV EIEROPPLYSNINGER I AKSJESELSKAPER

1. Innledning

De foreslåtte reglene vil kunne medføre økte kostnader for selskaper, noe som særlig vil kunne ramme de mindre selskaper. Ved at allmennheten gis en ubetinget rett til slikt innsyn, kan fare for misbruk av ordningen ikke utelukkes. Det vil særlig være de mindre selskaper som i tilfelle vil kunne bli hardest rammet ved slik misbruk, noe som i ytterste konsekvens kan sette begrensninger for næringsutvikling. Lovgiver så vel som næringslivet bør ha bevissthet rundt disse potensielle farefeltene.  

Til tross for at de foreslåtte reglene skal være en plikt for selskapene, foreslo departementet ingen særlige sanksjonsmekanismer for selskapenes brudd på innsynsplikten. Departementet forutsatte at manglende overholdelse av den fastsatte fristen for å gi innsyn i eierforholdene muliggjør håndhevelse innenfor de vanlige privatrettslige mekanismene. Tiden vil vise hvorvidt forskriftsforslaget da vil fungere slik det er tiltenkt.

Høringsfristen utløper den 6. september 2024 og departementet tar sikte på å at de foreslåtte forskriftsbestemmelsene kan fastsettes høsten 2024. Forskriften forventes å tre i kraft 1. januar 2025, men med mulighet for utsettelse dersom selskapene har behov for mer tid til å sette seg inn i reglene.

Høringsbrevet og høringsnotatet kan leses her

Nedenfor kan du lese mer om innholdet i forslaget:

2. Hensyn:

Gjeldende innsynsordning i selskapers aksjeeierbok og -register er etter departementets syn utdaterte og gir ikke de tiltenkte rettigheter som lovgiver forutsatte. Departementet fremhever viktigheten av at mulige kontraktsparter, forbrukere, pressen og andre har lovhjemlet rettighet til innsyn i aksjeeierbok og -register. Synliggjøring og tilgjengeliggjøring av slik informasjon er dermed bakgrunnen for forskriftsforslaget.

3. Forslagets innhold:

Innholdet i forskriftsforslaget knytter seg til formatet innsynet skal kunne gis, hvilke frister selskaper har til å gi innsynet, og hvor oppdaterte disse opplysningene må være, samt dekning av kostnadene for slikt innsyn.

i) Formatet

Sett i lys av dagens teknologi, foreslås det at krav om innsyn i aksjeeierboken og -registeret skal fremsettes gjennom e-post. Selskapet plikter å etterkomme forespørselen. Dersom opplysningene bes utlevert på annen måte, kan selskapet kun nekte dersom det er saklig grunn for det. Resultatet blir formodentligvis at opplysningene sendes per e-post.

Departementet åpner opp for at selskaper kan innføre en egen innsynsordning. Denne innsynsordningen foreslås likevel ikke gå på bekostning av allmennhetens adgang til opplysningene.

Departementet påpeker det problematiske med manglende anonymitet ved digitale henvendelser per e-post, men legger ikke avgjørende vekt på dette.

ii) Frister

For innsyn i aksjeeierbok, oppstiller forskriftsforslaget en frist på tre virkedager regnet fra da innsynskravet ble mottatt. For å unngå misbruk av ordningen, er det foreslått en utsatt frist på ti virkedager dersom samme person fremsetter mer enn tolv innsynskrav i løpet av en seksmånedersperiode. Innsyn i aksjeeierregister skal derimot gis innen én virkedag.

Denne foreslåtte fristen var et resultat av en avveining; på den ene siden kunne ikke fristen være så lang at den risikerte å bli utvannet, og på den annen side skulle ikke innsynsretten virke unødig byrdefull for selskapet. Departementet erkjente den utfordringen mindre aksjeselskaper kan ha ved å overholde den foreslåtte fristen, særlig i forbindelse med ferieavvikling. I samsvar med gjeldende rett, skal ikke den dagen da fristen begynner å løpe medregnes.

iii) Oppdaterte opplysninger

For innsynsbegjæring i aksjeboken, plikter selskapene å gi de opplysninger om eierforholdet slik de var på tidspunktet for innsynsbegjæringen ble mottatt. I likhet med gjeldende rett, må eventuelle endringer i aksjeeierboken som har funnet sted mellom avsendelsen og mottakelsen opplyses om.

For aksjeeierregister settes skjæringstidspunktet på tidspunktet for stans i handelen på regulert marked eller multilateral handelsplass. Om selskapets aksjer ikke inngår på slikt marked, er det alternativt de opplysninger slik de forekom klokken 16:30 forrige handelsdag som skal utleveres.

iv) Kostnader

Departementet påpekte at kostnadene knyttet til etterlevelse av innsynsbegjæringer vil variere utfra antall aksjonærer, særlig der aksjeselskapet benytter seg av aksjeeierbok. Innsyn i aksjeeierbok så vel som aksjeeierregister er likevel foreslått å være kostnadsfritt for allmennheten for å ivareta tilgjengelighetshensynet. Unntak er gitt for dekning av utgifter til porto der innsyn gis via post og der innsynsordningen misbrukes av samme person gjennom gjentatte henvendelser utover den tidsperiode nevnt ovenfor under ii).

4. Særlig om innsyn i eierforholdet i forvalterregistrerte aksjer:

Foruten om å regulere innsynsordningen i aksjeeierbok og aksjeeierregister, foreslås også å regulere innsynsordningen med hensyn til eierskap i forvalterregistrerte aksjer. Innsynsretten i slike aksjer står i en særstilling ved at selskapet selv sjeldent har oversikten over hvem som er aksjonærer.

Departementet adresserte de utfordringene det innebar for selskapet å måtte forholde seg til flere ulike forvaltere og formidlere, og at informasjonen fra disse nødvendigvis ville kunne komme på ulike tidspunkt. Det merarbeidet og den merkostnaden selskapene i slike tilfeller står ovenfor ble hensyntatt i forskriftsforslaget; det skal opplyses om at kostnaden forbundet med innhenting av informasjonen kan kreves dekket av selskapet, tidsfristen for utlevering av opplysningene er foreslått til fire uker, og det foreslås noe lempeligere krav til hvor oppdaterte opplysningene må være sammenlignet med informasjon fra aksjeeierbok og -register.

‍

‍