Revidert Nasjonalbudsjett

Endring i formueskatten

Regjeringen foreslår å øke fomuesskattesatsen for upersonlige skatteytere fra 0,15 til 0,25 pst. for inntektsåret 2022. Den foreslåtte økningen vil gjelde for blant annet samvirkeforetak, stiftelser og sparebanker. De upersonlige skatteyterne er formuesskattepliktige til staten, men ikke til kommunene.

‍

Merverdiavgiftsunntak for naprapati og osteopati

Naprapater og Osteopater som blir autoriserte etter helsepersonelloven blir omfattet av unntaket for merverdiavgift jf. mval. § 3-2 første ledd bokstav d. For de tjenesteytere som ikke blir autorisert etter helsepersonelloven vil det foreligge avgiftsplikt og denne vil gjelde fra 1. januar 2023.

‍

Endringer i skattebetalingsloven

Finansdepartementet har fremmet forslag til endringer i skattebetalingsloven §§ 5-15 og 5-16, som blant annet tar sikte på å harmonisere reglene i skattebetalingsloven og skatteforvaltningsloven.

Departementet foreslår blant annet at fristen for å klage på pålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale etter skattebetalingsloven § 5-13c, samt klage over pålegg om å gi kontrollopplysninger etter § 5-14, blir samsvarende med klagefristene etter skatteforvaltningsloven. Forslaget innebærer dermed at fristen for å klage over pålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale etter skattebetalingsloven blir tre uker, slik fristen er etter skatteforvaltningsloven § 11-4 første ledd. For kontrollopplysninger innebærer forslaget at fristen for å klage over pålegg om opplysningsplikt for tredjepersoner etter skattebetalingsloven § 5-14 settes til én uke, tilsvarende klagefristen etter skatteforvaltningsloven § 10-13 andre ledd.

Departementet viser videre til at klagefristen over vedtak om tvangsmulkt etter skattebetalingsloven § 5-16 er tre uker, samtidig som fristen for å klage over vedtak om tvangsmulkt etter skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd er seks uker. For å harmonisere regelverket, foreslår departementet at klagefristen etter skattebetalingsloven § 5-16 økes til seks uker.

En ytterligere harmonisering av reglene i skattebetalingsloven og skatteforvaltningsloven foreslås når det gjelder hvem som skal være adressat for vedtak om tvangsmulkt og hvem tvangsmulkt kan inndrives fra. Departementet foreslår at vedtak om tvangsmulkt etter skattebetalingsloven § 5-16 heretter skal rettes til daglig leder, eller styreleder dersom virksomheten ikke har daglig leder. Samtidig foreslår departementet å videreføre bestemmelsen om at vedtak om tvangsmulkt for ikke å etterkomme pålegg om bokføring blir rettet til styret i fellesskap og sendes til hvert av styremedlemmene. For inndriving av ilagt tvangsmulkt, er det foreslått å oppheve bestemmelsen i skattebetalingsloven § 5-16 tredje ledd annet punktum om at tvangsmulkten kan inndrives fra styremedlemmene i virksomheten. Tilsvarende bestemmelse i skatteforvaltningsloven pålegger ansvaret for tvangsmulkten på virksomheten selv, og departementet viser til at styremedlemmers ansvar er særskilt regulert i aksjeloven. Departementet ser derfor ikke behov for å ha særskilte bestemmelser om styremedlemmers betalingsansvar for tvangsmulkt etter skattebetalingsloven § 5-16.

Etter vårt syn er en slik harmonisering av regelsettene i skattebetalingsloven og skatteforvaltningsloven som departementet foreslår, svært velkomment. Like regler i de to lovene vil trolig føre til færre misforståelser, slik at risikoen for uforvarende å komme i ansvar reduseres.

‍

Fritak for elavgift for egenprodusert strøm – utsatt gjennomføring – aktuelt for blant annet borettslag

Fremlegg om slikt fritak vil bli sendt på høring sommeren 2022 og det må, før innføring av et slikt fritak, avklares med ESA om et slikt fritak kan komme i konflikt med regelverket for offentlig støtte etter EØS avtalen.

‍

Engangsavgift på rullestoldrosjer

Normalt er det kjøretøy avgiftsmessig klassifisert som buss, som er fritatt for engangsavgift, som benyttes som rullestoldrosje. Imidlertid er det også en del minibusser, som kategoriseres som personbiler, også som benyttes til dette, særlig i distriktene. Frem til 2019 var drosjer egen avgiftsgruppe under engangsavgiften, men denne ble fjernet for at drosjene også skulle motiveres over på elbiler, som har generelt fritak for engangsavgift. Da det ikke er egnede, elektriske minibusser til bruk som rullestoldrosjer, foreslås det innført en særskilt avgiftsgruppe for fossildrevne minibusser registrert på løyvehaver og godkjent med universell utforming rullestoldrosje.

Endringen foreslås å tre i kraft 1. juli 2022.

‍

Forhåndsvarsel om endringer

1. Elbiler

Regjeringen varsler at merverdiavgiftsfritaket for elbiler i løpet av året vil bli foreslått opphevet med virkning fra 1. januar 2023. Fritaket vil bli erstattet av en tilskuddsordning som utligner merverdiavgiften opp til en kjøpspris på kr 500 000, hvilket innebærer at det bare er elbiler som er dyrere enn dette som vil øke i pris.

2. VOEC – verdigrense kr 350

Regjeringen vil sende på høring et forslag om å avvikle det midlertidige deklarasjonsunntaket for varer kjøpt fra utlandet med verdi under kr 350. Slik varehandel vil da medføre registreringsplikt etter VOEC-reglene for tilbyder (selger).

Deklarasjonsunntaket vil bli opphevet så snart som mulig og senest i løpet av 2023.

3. Leasing av fossilbiler

Finansdepartementet varsler utredning av merverdiavgiftsreglene for anskaffelse av kjøretøy til bruk i virksomhet, for å få mer nøytrale avgiftsregler. Grunnen er at fossilbiler er overrepresentert i leasingmarkedet som følge av ikke nærmere angitte skattemessige fordeler for disse. Utredningen henger også sammen med opphevingen av det generelle merverdiavgiftsfritaket for elbiler, og den vil også omhandle muligheter for egne avgiftsregler for drosjer.

‍

‍

‍