Skatte- og avgiftsendringer i Revidert Nasjonalbudsjett for 2025 – like kjedelig som forventet

Regjeringen la i dag fram sitt forslag til Revidert Nasjonalbudsjett 2025, derunder proposisjon med forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen. Det var i forkant forventet at Regjeringen ikke ville komme med noen forslag til vesentlige endringer, og proposisjonen står til forventningene. Store deler av proposisjonen går med til såkalte omtalesaker og anmodningsvedtak, uten at disse innebærer endringer av gjeldende rett. Enkelte av forslagene i proposisjonen innebærer likevel realitetsendringer, og vi har her valgt å gi en kort omtale av to av disse sakene.  

Innføring av jordbrukskonto

Innledning

Regjeringen foreslår å innføre en jordbrukskonto for å gi mulighet for en viss utjevning av inntekten fra jord- og hagebruk. Bakgrunnen er at overskuddet i jordbruket kan svinge mye fra år til år, og en utjevning av inntekten kan medføre noe lavere trinnskatt samlet sett, samt større effekt av jordbruksfradraget og bedre trygderettigheter i år med lave overskudd.

Den klare hovedregel er at alle inntekter skal skattlegges det året de oppebæres, jf. sktl. § 14-2. Så er det en del unntak fra dette. For eksempel kan visse realisasjonsgevinster føres på gevinst- og tapskonto, hvor bare 20 pst. av gevinsten inntektsføres i realisasjonsåret og 20 pst. av restsaldoen inntektsføres de påfølgende årene. Tilsvarende kan resultatet fra skogbruk føres på tømmerkonto, hvor minimum 20 pst. av saldoen inntektsføres hvert år.

Nærmere om forslaget

Forslaget til jordbrukskonto er nærmere regulert forslag til ny § 14-82 i skatteloven. Forslaget er bygd opp etter de samme prinsipper som for tømmerkonto, men med en klart mindre skatteutjevnende effekt.

Hvilke inntekter inngår

Inntekter som kan føres over jordbrukskontoen er i utgangspunktet de samme inntektene som gir grunnlag for jordbruksfradrag. Disse er nærmere definert i FSFIN § 8-1-11 (Finansdepartementets forskrift til skatteloven). Det foreslås imidlertid flere unntak fra dette ved at inntekter som nevnt i § 8-1-11 bokstav a nr. 3, 4 og 6, og bokstav b, ikke skal omfattes av jordbrukskonto. Dette gjelder inntekter fra følgende aktiviteter:

• pelsdyrnæring

• avl, oppdrett og oppstalling av hest

• utnyttelse av jakt- og fiskerettigheter

• uttak av jord, sand, stein og torv

• sanking av bær, kongler, mose, tang, tare og lignende

• utføring av tjenester for andre eller utleie av driftsmidler

Inntektsføring fra jordbrukskontoen

Etter forslaget skal positiv saldo på jordbrukskonroen ved årets slutt inntektsføres med minst 85 prosent. Forslaget medfører derfor en vesentlig mindre utsettelse av beskatningen og en betydelig lavere skattekreditt enn ordningene nevnt innledningsvis. Det antas at en eventuell politisk diskusjon om forslaget i hovedsak vil dreie seg om denne prosenten.

Forholdet mellom obligatorisk og lokal reduksjonsfaktor i eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig

Innledning

Departementet foreslår at det ikke skal gis fradrag for både obligatorisk og lokal reduksjonsfaktor for eiendomsskatt på bolig og fritidsboliger. Etter gjeldende rett er det kun den obligatoriske reduksjonsfaktoren som er lovfestet, mens lokal reduksjonsfaktor er utviklet gjennom kommunal praksis.

Den konkrete bakgrunnen for departementets forslag er Eidsivating lagmannsretts dom av 9. oktober 2023 hvor utfallet av saken var at det ble gitt fradrag for både obligatorisk og lokal reduksjonsfaktor. Etter departementets syn medførte denne saken at kommunenes valg av verdsettelsesmetode for boligeiendommer til enten takstverdi eller formuesskattegrunnlag ikke lenger ville virke nøytral, og dermed være i strid med prinsippene om likebehandling i eiendomsskatten. For å bringe klarhet i denne rettstilstanden foreslår departementet presiseringer i eigedomsskattelova §§ 8 A-2 og 8 C-1 som vil tre i kraft fra og med skatteåret 2026.

Nærmere om bakgrunnen for forslaget

Departementet fremhevet at resultatet i Eidsivatings dom strider med tidligere uttalelser fra departementet om at kommunen bare kan gi fradrag for det høyeste av den obligatoriske eller den lokale reduksjonsfaktoren. Om en ny praksis hadde rukket å utvikle seg i kjølvannet av Eidsivatings dom, påpeker departementet at dette også ville hatt betydning for verdsettelse av bolig- og fritidseiendommer i den forstand at det ville kunne medføre ulikt skattegrunnlag for boligeiendommer i samme kommune.

Virkninger av forslaget

Forslaget til lovendring antas å gi en viss økning i eiendomsskatt for boligeiendommer i de tilfeller der kommunen benytter formuesgrunnlag fra Skatteetaten og har fastsatt en lokal reduksjonsfaktor. De økonomiske konsekvensene ved endringen antas likevel å være begrensede, ettersom en slik økning i tilfelle bare vil ramme den praksisen som måtte ha oppstått etter Eidsivatings dom fra oktober 2023.

‍