Månedens SelandProfil: Stian Wessel
Stian er partner i Advokatfirmaet Seland DA. Han arbeider særlig med skatte- og selskapsrett og har fremragende kunnskap innen disse felt. Tidligere har Stian arbeidet hos Krigsadvokaten for Sør-Norge, vært rådgiver i Finansdepartementets skattelovavdeling og vært dommerfullmektig.
Stian er partner i Advokatfirmaet Seland DA. Han arbeider særlig med skatte- og selskapsrett og har fremragende kunnskap innen disse felt. Tidligere har Stian arbeidet hos Krigsadvokaten for Sør-Norge, vært rådgiver i Finansdepartementets skattelovavdeling og vært dommerfullmektig.
Nedenfor følger hans artikkel om temaet "Konsekvenser for eierskap og salg ved spleis av aksjer".
Etter at aksjeutbytte ble skattepliktig har det vært særlig aktuelt å spleise aksjer i selskaper med én eier som har ervervet aksjer på ulike tidspunkter for å unngå uheldige konsekvenser av utbyttebeskatningen. Dette skyldes at utbytte på grunn av FIFU-prinsippet (først inn – først ut) i slike tilfeller kan bli skattepliktig for enkelte aksjer og skattefritt for andre aksjer hos den samme eier. Videre innebærer likhetsgrunnsetningen i aksjeloven § 4-1 som et utgangspunkt at det ikke kan deles ut utbytte kun til de aksjer der utbytte vil være skattefritt, men må deles ut på samtlige aksjer i selskapet. Tilsvarende gjelder for tilbakebetaling av innskutt kapital i de tilfeller dette kun kan gjøres skattefritt for enkelte aksjer.
Utgangspunktet etter skatteloven § 10-34 er at aksjer kan spleises eller splittes uten at dette skal få noen skattemessige konsekvenser for aksjonæren. En endring av antall aksjer i et selskap uten at eierforholdene endres skal medføre at de samlede skatteposisjonene knyttet til antall aksjer før endringen, skal videreføres på det nye antall aksjer. Som en konsekvens av dette skal inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, innbetalt kapital mv. omfordeles på det nye antall aksjer, slik at aksjonæren(e) har den samme skatteposisjon etter endringen som før. En endring av antall aksjer i selskapet kan i en slik situasjon innebære en utjevning av skatteposisjoner knyttet til aksjene, slik at f.eks. utbytte kan bli skattefritt for samtlige av aksjonærens aksjer.
En begrunnelse for å spleise aksjer med ulike ervervstidspunkter kan også være at det er anledning til å få tilbakebetalt innskutt kapital på enkelte aksjer, mens det ikke er grunnlag for slik skattefri tilbakebetaling på andre aksjer. Dette skyldes at skatteposisjonen innbetalt kapital følger den enkelte aksje, og ikke den aksjonær som har foretatt innbetalingen. En spleis av aksjer vil dermed kunne føre til en likebehandling av aksjene også i denne henseende, og dermed gjøre situasjonen mer oversiktlig for aksjonær og selskap.
Skattemyndighetene har akseptert at man kan spleise aksjer med ulike inngangsverdier og forskjellige ervervstidspunkter for å oppnå slike skattemessige konsekvenser ved utdeling av utbytte og tilbakebetaling av innskutt kapital, blant annet gjennom flere bindende forhåndsuttalelser. Ved at en slik aksjespleis har blitt akseptert, innebærer dette også, som det klare utgangspunkt at endringen av antall aksjer og de samlede skatteposisjoner knyttet til det nye antall aksjer skal legges til grunn ved en eventuell realisasjon. Det vil si at det er den samlede inngangsverdien for de tidligere aksjene som legges til grunn som inngangsverdi på det nye antall aksjer som er gjenstand for realisasjon.
Imidlertid har Borgarting lagmannsrett i en dom avsagt 3. oktober 2012 lagt til grunn at den samlede skatteposisjon knyttet til en spleiset aksje ikke fullt ut kan legges til grunn ved en etterfølgende realisasjon når enkelte av opprinnelsesaksjene hadde en oppregulert inngangsverdi ved takst pr. 1.1.1992 etter overgangsreglene til skattereformen av 1992, nå inntatt i skatteloven § 19-2 andre ledd bokstav a nr. 1. Denne overgangsregelen begrenser adgangen til å kreve fradrag for tap på aksjer som har fastsatt inngangsverdien ved benyttelse av takstverdi pr. 1.1.1992. Lagmannsretten kom etter en samlet vurdering til at denne tapsbegrensningsregelen også kommer til anvendelse der det skjer en endring i antall aksjer uten at aksjonærstrukturen blir endret. Dette innebærer at skattemessig tap ved realisasjon av aksje som har fått inngangsverdien oppregulert ved takst pr. 1.1.1992 ikke gir rett til fradrag i aksje ervervet etter dette tidspunkt, selv om gamle og nye aksjer er slått sammen gjennom en aksjespleis. Lagmannsretten la således til grunn at for at fradragsretten skal være uendret etter aksjespleisen, må det foretas en gevinst- og tapsberegning med grunnlag i inngangsverdien for den enkelte aksje som inngikk i aksjespleisen, dvs. en vurdering av kostprisprofilen for de underliggende aksjene. Selger kunne dermed ikke unngå de negative konsekvensene av at det forelå et stort latent ikke-fradragsberettiget tap knyttet til enkelte aksjer og en stor potensiell skattepliktig gevinst knyttet til de øvrige aksjene, ved å spleise aksjene til én aksje.
Lagmannsretten la til grunn at de hensyn som ligger til grunn for regelen om omfordeling av inngangsverdi ved aksjespleis, og som skal sikre at skatteposisjoner er i behold etter reduksjonen av antall aksjer, ikke ville være til stede dersom en omfordelt inngangsverdi også skulle omfatte skattemessige tap som ikke ville gitt rett til fradrag forut for aksjespleisen. Vi gjør oppmerksom at dommen er anket til Høyesterett.
Vi gjør videre oppmerksom på at avgjørelsen fra lagmannsretten kun gjelder der enkelte aksjer som inngår i en aksjespleis har vært oppregulert ved takst pr. 1.1.1992, men ikke der oppregulering av inngangsverdi ble satt til aksjens andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi pr. 1.1.1992 eller hvor aksjene kun har ulik historisk faktisk kostpris. I de siste tilfellene er det etter vårt syn ikke grunnlag for å se hen til de underliggende aksjenes kostprisprofil ved realisasjon av spleisede aksjer.
Stian Wessel
Partner - Advokat
